TV-serien Forræder: Magefølelsen finnes ikke

Nemlig

Det går en artig reality-serie på TV2 som heter Forræder. Premisset er at blant deltakerne er det tre stykker som konkurrerer mot de andre. Alle vet at det er forrædere blant dem og at det er konkurranse mellom dem. Men bare forræderne vet hvem forræderne er. Deltakerne – som er mennesker som jobber med mennesker og som burde ha en viss interesse i å kunne noe om psykologi – gjorde de samme tabbene som rekrutterere gjør når de ansetter uten å bruke tester. De tror på magefølelsen.

De to første sesongene vant forræderne, og det var svært forutsigbart, gitt premissene: Det eneste de lojale hadde å stole på når de skulle vurdere hvem forræderne var er magefølelsen. Det betyr altså at de hadde ingenting, siden magefølelse ikke finnes.

Den ene gangen en forræder ble avslørt fordi deltakerne faktisk jobbet systematisk, lærte de ingenting av den leksa. Det ble ikke gjort noen forsøk på å gjenta suksessen. Troen på magefølelsen ble for stor. For en psykolog var det en fryd å se på. Folk hadde de villeste idéer om hvem som var forræder, basert på lesing av kroppsspråk og tolking av forsnakkelser. Ekte forsnakkelser ble oversett.

I tredje sesong tok produksjonen grep, og det ble mulig å avsløre forrædere fordi det ble gitt oppgaver hvor det ble lettere for forræderne å bli avslørt.