Stemmer påstandene fra psykiatre om at ADHD-medisin virker likt på alle?

Nei, det gjør de ikke.

Jeg ser det gjentatt flere steder, f.eks. i den Aftenpost-publiserte kronikken ADHD-medisinering har sklidd helt ut, varianter av følgende påstand:

Det er en myte at medisinene kun virker på pasienter med ADHD. De virker på 80 prosent av oss.

Jeg skjønner ikke helt hvor forfatterne har dette fra. Det er velkjent at amfetamin og metylfenidat fungerer som sentralstimulerende midler og omsettes ulovlig av den grunn. At medisinene bare virker på pasienter med ADHD er altså en myte jeg ikke kjenner til.

En tidlig myte har vært at sentralstimulerende midler – som deksamfetamin (Dexedrine), metylfenidat (Ritalin) og amfetamin – har en såkalt paradoksal effekt, der de roer ned mennesker med ADHD, men gjør mennesker uten ADHD hyperaktive. Denne myten har en kjerne av sannhet i historisk sammenheng: Tidligere trodde man at man kunne teste for ADHD ved å se hvordan en person reagerte på medisinen. Men forskning har vist at sentralstimulerende midler i prinsippet virker likt på mennesker med og uten ADHD; de øker dopamin- og noradrenalinnivåer i hjernen, noe som kan gi økt konsentrasjon og impulskontroll. Likevel opplever mange med ADHD en særlig positiv effekt fordi de har en nevrobiologisk sårbarhet for underaktivitet i disse systemene. Det er også viktig å huske at ikke alle med ADHD er hyperaktive, og at respons på medisiner varierer fra person til person.

Det ledende ordet her er at medisinene i prinsippet virker likt på alle. Både mennesker med og uten ADHD vil oppleve beroligende effekt i små doser. Så det er ikke noe paradoks her.