Om dumhet i «Norges Dummeste»
Psykologen tegner og forteller
Jeg har hatt veldig moro av den såvidt jeg forstår svært populære serien «Norges Dummeste.» Jeg pleier å ha fri som psykolog når jeg ser på sånt, men av og til klarer jeg ikke å la være å reflektere litt.
En av deltakerne har åpenbart slitt en del fordi hun lever av å fremstå som smart, mens i serien fremstår hun som, vel, hun blir slått av mennesker som, hva skal man si, hun kanskje ikke burde bli slått av.
For hvordan måler de dumhet? Poenget er jo at i serien vinner den dummeste. Og deltakerne svarer på spørsmål og utfører oppgaver som det antas at dumme folk gjør dårligere enn smarte folk. Hadde de ringt meg, er det noen av oppgavene jeg ville stilt kritiske bemerkninger til.
Innenfor fagpsykologi er det bred enighet om hva intelligens er. Intelligens er de egenkapene som innebærer hukommelse, oppfatning og resonnering som bidrar til økt sosioøkonomisk suksess. Intelligenstester måler hvor godt hjernen din fungerer. Oppgaver som skiller de som har en biologisk sterk hjerne fra en mindre sterk hjerne, er oppgaver som skiller på intellgens.
På folkemunne, derimot, er praktisk sans og sosial teft også regnet som kriterier for om man er dum. Intelligenstester måler normalt ikke slikt, fordi du kan klare deg svært godt i livet selv om du er litt trehendt og litt forsagt. Er du derimot god til å huske tallrekker baklengs, eller identifisere systematikken i mønstre, så gir det gode indikasjoner på om du kommer til å ende opp med rød Mercedes og villa i åsen.
I psykologisk forstand kjennetegnes intelligente mennesker av hukommelse for visse typer fakta, som verdens høyeste fjell og kokepunktet til vann – selv uten spesifikk interesse for geografi eller kjemi. Men de husker ikke hvem som vant Paradise i 2017 hvis de ikke har en grunn til det. Samme med slanguttrykk fra en annen generasjon enn sin egen.
En god del av oppgavene deltakerne får, er altså mer underholdende enn nyttige. Så hvem som taper, og i denne konkurransen er det altså om å gjøre å tape å fort som mulig, avhenger ikke bare av hvor intelligent du er, men også hvor mye flaks du har.
Ikke ulikt livet, der både intelligens og flaks spiller inn, og det er om å gjøre å finne meningen et sted midt imellom.
