Om arv og miljø: Kort og enkelt om variansanalyse.

Moral 1: Dette er vanskelig. Moral 2: Arvelig betyr ikke uforanderlig. Moral 3: Dette er vanskelig.

Vi mennesker har omtrent 20 000 gener, men vi kan ikke lese personlighet, intelligens eller risiko for psykiske lidelser direkte ut fra genene. Det er ikke fordi genene ikke betyr noe, men fordi gener kommer til uttrykk i et miljø, og forskjellig miljø kan gi forskjellig genetisk uttrykk.

Hvorfor holder det ikke å lese genene?

Med andre ord: Miljøet «velger ut» hvilke gener som skrus på og hvordan de uttrykkes. To personer med de samme genene kan ende opp svært ulike, fordi miljøet deres er forskjellig. Derfor kan vi ikke bare se på DNA-et vårt for å avgjøre om vi er utadvendte, intelligente eller emosjonelt stabile.

For å håndtere nettopp dette problemet, bruker vi variansanalyse (ANOVA). Metoden lar oss skille ut hvor stor del av variasjonen mellom mennesker som skyldes genetiske faktorer, hvor mye som skyldes miljømessige faktorer, og hvor mye som er tilfeldig støy. Det handler ikke bare om å finne «hva som betyr noe», men å forstå hvordan gener og miljø sammen skaper forskjeller.

Variansanalyse er en måte å finne ut av om forskjeller mellom grupper (for eksempel søsken, tvillinger eller tilfeldig sammensatte grupper av mennesker) skyldes reelle effekter eller tilfeldigheter.

Tenk deg at du har to grupper barn, én gruppe som vokser opp hos biologiske foreldre, og én som er adoptert bort tidlig. Du ønsker å finne ut hvor mye av IQ eller personlighetstrekk som skyldes biologiske foreldre (arv), og hvor mye som skyldes oppvekstmiljø. Her gir variansanalyse et grunnlag for å vurdere hvor stor del av variasjonen i dataene som kan forklares av disse ulike påvirkningene.

Et konkret eksempel: IQ hos adopterte barn

Tenk deg at vi undersøker IQ hos en gruppe adopterte barn. Vi har 20 par med eneggede tvillinger, hvor den ene tvillingen vokser opp hos biologiske foreldre, mens den andre vokser opp hos adoptivforeldre. Vi måler IQ når de blir voksne.

• Gjennomsnittlig IQ hos tvillingene som vokser opp hos biologiske foreldre: 110

• Gjennomsnittlig IQ hos tvillingene som vokser opp hos adoptivforeldre: 105

Så langt ser vi altså en forskjell på 5 IQ-poeng. Men betyr det at miljøet er årsaken, eller er forskjellen bare tilfeldig variasjon? Her kommer variansanalyse inn.

Vi ser først på variasjonen mellom gruppene:

• Variasjon mellom gruppene (biologiske vs. adoptivfamilier): 50 IQ-poeng

Deretter ser vi på variasjonen innen gruppene:

• Variasjon innen hver gruppe (individuelle forskjeller innen biologiske familier og adoptivfamilier): 200 IQ-poeng

Hvordan regner vi ut variasjonen?

Hvor kommer variasjonen fra?

Variasjonen hentes fra datapunktene – altså de individuelle målingene vi gjør av hvert enkelt individ.

Når vi snakker om «variasjon mellom grupper», mener vi hvor mye gruppenes gjennomsnitt varierer rundt totalgjennomsnittet. Vi beregner dette ved å sammenligne hvert gruppe-gjennomsnitt med gjennomsnittet for alle deltakerne.

Når vi snakker om «variasjon innen gruppene», mener vi variasjonen mellom hvert individ og det gjennomsnittet som gjelder for akkurat den gruppen personen tilhører.