Misforstått om ADHD fra psykiatre
Spesialister i barne- og ungdomspsykiatri, sogar
Bekymring rundt økt medisinering
Fem spesialister i barne- og ungdomspsykiatri advarer i Aftenposten 2024-09-01 mot at utskriving av resepter på ADHD-medisin har sklidd ut. I 2022 skal det ha vært ca 80 000 med resept på ADHD-medisin.
Er vi i ferd med å ta igjen et etterslep?
Hvis man ser på den mest oppdaterte oppsummeringen av forskningen, skal prevalensen av ADHD være ca 5.9% hos barn og 2.5% av voksne. Gitt 80 000 med resept i 2022 og en befolkning på Norge i 2022 på 5.5 millioner, utgjør disse 80 000 ca 1.5%. Det betyr altså at den voldsomme økningen de siste årene heller kan tyde på at vi er i ferd med å ta igjen et stort etterslep. Hvis vi svært konservativt anslår at ADHD-diagnose ikke kan stilles sikkert før ved 12 års alder og at medisin virker på ca 80%, burde det altså ha vært 144 000 nordmenn med resept på ADHD-medisin.
Utredning er fortsatt for vanskelig
Min erfaring er altså at å få utredning er altfor vanskelig. Jeg ser stadig klienter som oppfyller alle kriterier i DIVA samt ASRS som ikke får utredning ved DPS fordi symptomtrykket ikke er stort nok: De har klart seg så nogenlunde tross enorme anstrengelser. Man får ikke utredning før etter at man har droppet ut av studier, blitt oppsagt på jobb, eller gått gjennom samlivsbrudd. Det er nesten som om myndighetene har bestemt at forebygging av ADHD-problemer ikke skal prioriteres.
Medisin som førstevalg – men ikke alene
Det finnes nok av fortellinger om mennesker som har fått bedring ved ikke-medisinsk behandling. Ikke desto mindre viser oppsummert forskning (The World Federation of ADHD International Consensus Statement: 208 Evidence-based conclusions about the disorder, 2021) at medisin er den mest effektive kjente behandling av ADHD. Ingen støtter atferdsanalytisk behandling mer enn jeg, men den må komme i tillegg til medisinering, ikke i stedet for.
Skolens rolle i ADHD-diagnostisering
At ADHD oppdages lettere i skolen nå enn før har å gjøre med de endringene som har skjedd i skolen de siste årene. Gruppearbeid, baseskoler, presentasjoner og annet har ført til at kravene til å kunne strukturere seg, og til sosiale ferdigheter, har økt dramatisk. Det har ikke blitt flere barn med ADHD, men det har blitt mye vanskeligere for barn med ADHD å henge med i skolen. Og selv om det hadde vært mulig å endre skolen, vil kravene som resten av samfunnet stiller til selvkontroll, orden og struktur ikke kunne endres.
Medisineringens lange historie og trygge praksis
ADHD har vært medisinert systematisk siden 1960-tallet, så det finnes massevis av forskning. Utprøving av ADHD-medisin har ikke varige bivirkninger, så medisinering burde vært førstevalget ved behandling av ADHD.
Konsekvensene av vanskeligere diagnostisering
Å gjøre det enda vanskeligere å få diagnosen enn det alt er, vil føre til at enda flere mennesker unødvendig vil falle fra i skole, arbeidsliv og familieliv enn det som alt er tilfelle.
