Grendel

Grendel

Share this post

Grendel
Grendel
Lewontins feilslutning – og hvorfor kjønn, språk og farger fortsatt finnes

Lewontins feilslutning – og hvorfor kjønn, språk og farger fortsatt finnes

Det finnes raser, kjønn, og forskjeller i lønn mellom menn og kvinner.

Rolf Marvin Bøe Lindgren's avatar
Rolf Marvin Bøe Lindgren
Apr 25, 2025
∙ Paid
2

Share this post

Grendel
Grendel
Lewontins feilslutning – og hvorfor kjønn, språk og farger fortsatt finnes
Share

Det finnes ikke dialekter. Det finnes ikke farger. Det finnes ikke kjønn. Og det finnes ikke menn eller kvinner som tjener mer enn hverandre. Alt dette er nemlig bare sosialt konstruerte kategorier med så stor intern variasjon at de ikke kan være reelle.

Vel, det er i hvert fall én tolkning av Richard Lewontins berømte (og beryktede) påstand fra 1972: at «raser» ikke finnes, fordi ca. 85 % av genetisk variasjon finnes innenfor det som da ble kalt «raser», og bare 15 % mellom dem. Dette har blitt tolket som at man ikke kan skille grupper fra hverandre genetisk, og at gruppene derfor ikke finnes i noen meningsfull forstand.

Det kalles i dag gjerne Lewontins feilslutning (Lewontin's Fallacy), og den gir fremdeles ekko i mange debatter, særlig når noen påpeker forskjeller mellom grupper. Hvis det er mer variasjon innenfor gruppene enn mellom dem, så er det ikke reelle grupper – ikke sant?

Nei. Ikke nødvendigvis. Og her kommer vi til poenget.

Variasjon innad er ikke argument mot kategorier

By DALL-E 3
Hvis du mener at overlapp i nyanser betyr at farger ikke finnes, får du også problemer med fargeblyanter.

Hvis du bruker en statistisk metode som ser på ett trekk om gangen, som Lewontin gjorde (univariat analyse), vil du finne stor overlapp mellom grupper. Men det betyr ikke at du ikke kan skille dem – du må bare bruke en metode som ser på mønstre, ikke enkelttrekk.

Det er her multivariat analyse kommer inn: faktoranalyse, diskriminantanalyse, clustering. Hvis du kombinerer mange variabler, kan du ofte skille grupper med høy presisjon, selv om ingen enkeltvariabel gjør det alene.

Et konkret bilde:

Det er større variasjon innenfor fargen blå enn det er mellom blå og rød. Likevel vet du med ganske stor sikkerhet om noe er blått eller rødt. Fordi variasjonen innad går i samme retning.

Når du har mange dimensjoner som trekker i samme retning, kan du lage kategorier som er statistisk reelle, selv om det ikke finnes et eksakt og vanntett skille.

Keep reading with a 7-day free trial

Subscribe to Grendel to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.

Already a paid subscriber? Sign in
© 2025 Rolf Marvin Bøe Lindgren
Privacy ∙ Terms ∙ Collection notice
Start writingGet the app
Substack is the home for great culture

Share