Hvorfor psykososiale tiltak ved ADHD er vanskelige

Dette er ganske tungt teoretisk, altså

Hva er atferd?

La oss ta det veldig enkelt først: Når jeg snakker om atferd i denne sammenhengen, snakker jeg om tenking, føling og handling, som er de tre formene for atferd som mennesker bedriver (Se f.eks. Skinner, 1945).

Forskjellen mellom respondent og operant atferd

Adferd som kan modifiseres ved psykososiale tiltak kalles gjerne enten respondente eller operante. Veldig enkelt er det slik at mens begge formes av stimuli i omgivelsene, regnes konsekvensene av operant atferd også om stimuli i omgivelsene. Operant atferd regnes altså som mer formbart. Pedagogisk kan man si at respondent atferd er automatisk og operant atferd er viljestyrt. Respondent atferd er sånt som å nyse etter å ha sett på sola, å få vann i munnen av å lukte god mat, eller å bli nedfor etter å ha fått en skjennepreken. Operant atferd er sånt som å spille piano, som kan påvirkes av ros fra pianolærer eller lyden man hører når man spiller.

Er oppmerksomhet operant atferd?

I denne sammenhengen kan spørsmålet knyttes til forståelsen av hvordan ADHD påvirker hjernens regulering av oppmerksomhet og hvordan dette ikke nødvendigvis kan betinges eller påvirkes av de samme mekanismene som andre former for atferd som enkelt kan forsterkes eller svekkes.

1. Oppmerksomhet er nevrobiologisk forankret: ADHD er i stor grad knyttet til nevrobiologiske faktorer som forstyrrelser i dopaminsystemet, spesielt i hjernens frontallapper og basalganglier. Oppmerksomhet i denne sammenheng kan forstås som en prosess som ikke primært styres av operante prinsipper (forsterkning og straff), men snarere av underliggende nevrologiske mekanismer. Dette kan gjøre det vanskeligere å påvirke gjennom standard atferdsmodifikasjonsteknikker som brukes i psykososiale tiltak.

2. Respondent vs. operant atferd: Hvis oppmerksomhet ikke betraktes som operant atferd – altså at det ikke er en type atferd som lett kan formes gjennom konsekvenser – vil det være utfordrende å bruke atferdsanalytiske intervensjoner som forsterkningssystemer eller straff for å forbedre oppmerksomheten. Dette er fordi oppmerksomhet i stor grad kan være en automatisk prosess, som i mindre grad kan manipuleres gjennom klassiske operante mekanismer.

3. Evolusjonær utvikling av oppmerksomhet som operant atferd: Vi er avhengige av å være oppmerksomme hele tida. I millioner av år kunne oppmerksomhetssvikt lett være livsfarlig. Da er det vanskelig å forestille seg evolusjonær utvikling av oppmerksomhet som en operant atferd.

Hvorfor kan oppmerksomhet være vanskelig å trene?