Hvor blir det av de smarte?

Om intelligens, gjennomføringsevne og arbeidsliv

I min egen oppvekstkommune, Asker, og nå i Levanger, har jeg sett et mønster som jeg ikke tror er helt tilfeldig.

Det handler om hvor folk med forskjellige typer evner havner i arbeidslivet – og kanskje også om hvilke egenskaper vi egentlig belønner i Norge.

Jeg har aldri sett dette systematisert i forskning, så dette er en personlig observasjon.

Likevel tror jeg den kan sette ord på noe mange intuitivt merker: Vi belønner ikke nødvendigvis dem som tenker best, men dem som får ting gjort.

---

Om kognitive evner:

For å forklare hva jeg mener, må vi raskt innom to begreper:

Kognitive funksjoner:

De aspektene ved intelligens som har å gjøre med resonnering, tenking, oppfattelse. De som, kort sagt, gjør at du forstår ting. I WISC oppgis de som VFI, FRI, VSI. Jeg har skrevet mer om dét andre steder. Men kort fortalt - evne til å lære seg ting og bruke dem (VFI), evne til å løse oppgaver (FRI), evne til å skjønne mønstre (VSI).

Utøvende funksjoner:

hvor godt du får gjennomført ting, strukturert, levert. I WISC oppgis de som AHI og PHI: Evne til å håndtere mye informasjon samtidig (AHI) og å bruke den systematisk (PHI).

Så blant det man kan måle, er dette: Hvor smart er du? Og hvor flink er du til å bruke hvor smart du er?

Så enkelt forklart: De fleste skårer like høyt på begge. Det er når det er skjevhet mellom disse to det blir interessant, for det kan ha direkte praktiske konsekvenser. Så her kommer observasjonen:

---

Hvor havner de ulike typene?

Høy på kognitive funksjoner og på utøvende funksjoner:

De skjønner ting lett, og de kan bruke kunnskapen sin systematisk og effektivt:

Disse havner i industri og næringsliv.

De har både ideene og evnen til å realisere dem. De bygger selskaper, utvikler teknologi, driver innovasjon der effektivitet er avgjørende.

Høyere på kognitive funksjoner enn på utøvende funksjoner:

De skjønner ting lett, men kan slite med å bruke kunnskapen systematisk og effektivt uten støttefunksjoner.

Disse havner i akademia, i kunst og kultur, i forskning, i kreative yrker. Dette er en av grunnene til at rockestjerner har managere: Holde styr på dem. De har tankekraft, men kan dra nytte av andre til å få valuta ut av den.

Lav på begge:

Trenger tid til å lære seg ting og å forstå ting, og kan trenge støtte for å bruke det de kan, effektivt

De havner gjerne i enklere jobber hvor det er lett å skjønne hva man skal gjøre og hvordan man skal få oversikt. Har de et talent eller en interesse kan de likevel gjøre seg svært positivt bemerket, men ofte innenfor snevre områder.

Det er verken tankens kraft eller effektiviteten som definerer yrkeslivet deres, men heller andre ferdigheter som lojalitet, fysisk innsats, sosial kompetanse, evne til å bruke det man har. De kan være flinke innen det de har lært seg, men trenger ofte struktur rundt seg, og enkle oppgaver.