Hva synes pasientene om den polikliniske behandlingen i psykisk helsevern og rusbehandling?
Litt om hva som står i rapporten fra Sintef: Bruker- og pasientundersøkelse 2023, så du slipper å lese den.
Basert på rapporten «Bruker- og pasientundersøkelse 2023» (← lenke) kan vi
trekke frem en rekke positive aspekter og kritikker fra brukere og pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling
reflektere litt rund hva brukerne egentlig mener, sett i lys av hva som ellers står i rapporten.
si noe om hva rapporten sier om hvorvidt behandlingen faktisk fungerer.
Litt om hva brukerne mener er bra og mindre bra.
Fem positive ting brukere mener:
God behandlerrelasjon: Pasientene opplever generelt en ærlig og åpen relasjon med sine behandlere, noe som indikerer tillit og samarbeid mot felles mål.
Positiv erfaring med digitale tjenester: Under pandemien ble digitale løsninger som videokonsultasjoner mer utbredt, og mange pasienter rapporterte om gode erfaringer med disse.
Informasjon om pakkeforløp: Noen pasienter som hadde fått informasjon om pakkeforløpene, opplevde dette positivt og så verdien i dem.
Koordineringstiltak: Pasienter som hadde tilgang til koordineringstiltak som individuell plan (IP), ansvarsgruppe, eller koordinator, opplevde dette som positivt for sin oppfølging.
Fokus på både psykisk og fysisk helse: Noen brukere og pårørende ønsket og opplevde økt fokus på samspillet mellom psykisk og fysisk helse i tjenestene.
Fem ting som blir kritisert:
Utfordringer med kommunikasjon og koordinering: Pasientene rapporterer om store utfordringer med kommunikasjon og koordinering mellom ulike instanser og behandlingsenheter.
Mangel på brukermedvirkning: Pasientene ønsket mer informasjon og deltagelse i utformingen av sine behandlingsplaner, samt bedre tilgang til feedbackverktøy.
Frustrasjon knyttet til somatisk helse og levevaner: Både fagfolk og pasienter uttrykte frustrasjon over manglende avklaring rundt ansvar for utredning og oppfølging av somatisk helse.
For lite bruker- og pårørendeinvolvering: Mange kommuner og poliklinikker sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering, noe som også ble påpekt av Riksrevisjonen.
Varierende tilfredshet med behandling på skjerm: Selv om noen pasienter var fornøyde med videokonsultasjoner, var det også variasjoner i opplevelsen, noe som kan tyde på at digital behandling ikke passer for alle.
Så de er fornøyd med opplevelsen. Er de fornøyd med resultatene? Opplever de at de blir bedre?
Disse punktene viser et spekter av pasientopplevelser og -perspektiver som er viktige for å forstå styrker og svakheter ved de nåværende helse- og omsorgstjenestene.
Undersøkelsen viser at pasienter både i psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og hos avtalespesialister generelt sett er relativt tilfredse med behandlingen de mottar. Det er rapportert at pasienter hos avtalespesialist opplever større utbytte, har større tro på at behandlingen bidrar til et bedre liv, og er alt i alt mer tilfredse enn pasienter i psykisk helsevern og TSB. Pasienter behandlet for bipolare lidelser, PTSD og/eller rusmiddelavhengighet opplever større utbytte og tilfredshet enn de med andre diagnosekategorier. På den annen side er personer med personlighetsforstyrrelser, autisme, psykoser, og schizofreni generelt minst tilfredse med behandlingen.
Disse funnene tyder på at mens pasienter anerkjenner positivt utbytte og uttrykker en generell tilfredshet med behandlingen, er det variasjoner basert på diagnoser og den spesifikke behandlingskonteksten. Det understreker viktigheten av individtilpasset behandling og behovet for kontinuerlig forbedring av tilbudet for å imøtekomme de forskjellige behovene blant pasientgruppene.
En god behandlerrelasjon trekkes frem som det mest betydningsfulle for både utbytte av og tilfredshet med behandlingen på tvers av pasienter i psykisk helsevern, TSB, og hos avtalespesialister. Dette antyder at til tross for de utfordringene som eksisterer, er den personlige forbindelsen og samarbeidet med behandlere en grunnleggende faktor for positive pasientopplevelser og utbytte av behandlingen.
Sier brukerundersøkelsen noe om langtidseffekt? Hva kan den opplyse oss om hvorvidt behandlingen faktisk har fungert?
Slike brukerundersøkelser har svært liten verdi når det gjelder å vurdere faktiske resultater. Folk kan være strålende fornøyd med behandlingen selv om den ikke har virket, sier forskningen.
Brukerundersøkelsen gir ikke direkte informasjon om langtidseffekten av behandlingen, da den fokuserer mer på pasientenes umiddelbare erfaringer og tilfredshet med den behandlingen de har mottatt. For å vurdere langtidseffektene av behandling ville det være nødvendig med oppfølgingsstudier som ser på pasientenes tilstand over en lengre tidsperiode etter behandlingens slutt. Slike studier vil kunne gi data på vedvarende forbedring, tilbakefall, eller andre langsiktige resultater som kan tilskrives behandlingen. Kriteriene for å vurdere om behandlingen har fungert kan omfatte ulike aspekter som forbedring i symptomer, livskvalitet, funksjonsevne, samt reduksjon i bruk av helsetjenester over tid.
Tekst: Rolf Marvin Bøe Lindgren & ChatGPT
Illustrasjoner: Midjourney AI