Hva feiler det Marius Borg Høiby?
Psykologen tegner og forteller
OK, jeg innrømmer det – denne tittelen er clickbait. Jeg har, som helsepersonell, ikke lov å spekulere i diagnoser. Det er det bare sånne som ikke har greie på dette som har lov til å spekulere i det, noe som setter offentlig debatt i et pussig lys. Men jeg har lyst til å si noe om hva som er typisk for mennesker som, hva skal man si, ligner på ham. For dem er det mange av.
Å forstå, ikke unnskylde
Jeg skal ikke unnskylde vold mot noen, heller ikke menns vold mot kvinner. Verken å forstå eller å forklare er å unnskylde. Men å forstå og å forklare kan kanskje ha betydning for hvordan man behandler mennesker før de blir gamle nok til å bli voldelige.
Alkohol: Det farligste rusmiddelet
Det farligste tilgjengelige rusmiddelet er alkohol. Delvis fordi det er så lett tilgjengelig og så sosialt akseptert, men også på grunn av hva alkohol gjør i kroppen. Det er utelukkende av historiske årsaker at alkohol normalt ikke klassifiseres som et narkotisk stoff. Alkohol reduserer hemninger og impulskontroll. Det finnes avgjort andre stoffer som f.eks. er giftigere i små doser eller som raskt kan raskt føre til større permanente skader, men de er på den annen side ikke så lett tilgjengelige.
Rusmisbruk: En flukt fra uoppdagede problemer
Ingen blir rusmisbruker frivillig. Man kan bli rusbruker for å oppnå nytelse, men i de aller fleste tilfeller blir man blir rusmisbruker for å slippe unna følelser. De vanligste årsakene til at noen blir rusmisbruker, er at ADHD, traumer eller sosial angst ikke oppdages i løpet av skoletida. Mytene vi lærte på skolen om at folk blir rusmisbrukere for å oppnå stadig sterkere kick stemmer ikke. De fleste som eksperimenterer med stoffer i ungdomstida slutter med det, eller bruker det moderat, fordi de også ønsker å delta i livet. Det er de som har behov for å flykte fra det som blir avhengige.
Valg eller nød: Hvorfor ingen velger rusmisbruk
Det er veldig risikabelt å utelukkende fokusere på at narkotiske stoffer er vanedannende i seg selv. Det er først og fremst de følelsesmessige opplevelsene som er vanedannende. Det er det som er grunnen til noe mange som driver med rusbehandling opplever: Det er lett å slutte. Det som er vanskelig, er å ikke begynne igjen. Har man vært misbruker lenge, skjer det gjerne ting med nervesystemet som gjør det å slutte vanskelig.
Sinnemestring og rusmidler: En kompleks sammenheng
Sinnemestring er en av bestillingene jeg får som terapeut. Det kan være både utfordrende og givende, og ta tid og kreve innsats. Men før jeg begynner, kartlegger jeg litt. Noen av klientene, viser det seg, er bare sinte når de er påvirket av alkohol – og er ikke klar over at for enkelte mennesker skal det veldig lite til. Når voldt blir begått i narkotikarus er alkohol gjerne også involvert, men mediene har en tendens til å fremheve de andre stoffene, slik at risikoen ved alkohol tones ned.
Tidlig intervensjon: Nøkkelen til å forebygge vold
En person som blir voldelig i ruspåvirket tilstand er gjerne en person som blir voldelig i påvirket tilstand også. Vedkommende har gjerne en trøblete oppvekst, en psykiatrisk tilstand, eller en kombinasjon. Om dette er ei unnskyldning er ikke på noen måte selvsagt. Dette er stoff for kompliserte juridiske og filosofiske diskusjoner. Men hvis dette blir oppdaget og behandlet i løpet av skoletida, slik at risikoen for å bli voldelig og rusmisbruker reduseres, vil man få færre voldelige mennesker.
Hvordan barn i skolealder skal få tidlig hjelp er et komplisert spørsmål. Ut fra den offentlige debatten om ADHD f.eks., og hva som kommer frem fra flere institusjoner, er det tydelig at i hvert fall hva ADHD angår, er det slik at forebygging ikke skal finne sted. Ved diagnostisering av ADHD er det krav om påvist funksjonsfall, altså at det må dokumenteres store vanskeligheter som bare kan tilskrives ADHD. Her har kravene såvidt jeg sett blitt så strenge at man ikke får hjelp før ting har gått alvorlig galt.
Skolen er så oversosialisert at barn med sosial angst dropper ut av skolen. Ofte får foreldrene skylda. Traumatiserte barn kan bli svært dyktige til å skjule det. Lærerne er så travle at de har ofte ikke mulighet til å fange det opp.
Empati og hjelp: Veien ut av avhengighet og vold
Men noe som jeg mener ikke egentlig er gjenstand for diskusjon, er om folk velger å bli rusmisbrukere. Det gjør de ikke. Det er ikke et spørsmål om karakter eller viljestyrke: Har man det vondt nok, så gjør man det man kan for å redusere smerten, og får man ikke kompetent hjelp til det, så finner man ut av det på egen hånd.
