Forræder på TV 2: Er rådet smartere enn en mynt?

En dataanalyse av fem sesonger – og en liten realitetsorientering om magefølelse, menneskekunnskap og psykologisk teft.

TV 2 selger Forræder inn som et sosialt spill der menneskekunnskap, psykologisk teft og god intuisjon skal avsløre forræderne blant deltakerne.

Jeg ble nysgjerrig på én ting:

Er de faktisk noe bedre enn tilfeldig gjetting?

Spoiler: nei.

Dette ved vi fra seleksjon ved ansettelser: Folk er elendige til å avgjøre hvem som er den beste søkeren av et utvalg søkere uten å bruke tester, men folk er veldig glade i å tro at de er det.

Alle gjør oppgaver og blir kjent med hverandre i løpet av episodene. De som er lojale kjemper mot forræderne, som de skal prøve å finne ut hvem er. Til å hjelpe seg har de i utgangspunktet magefølelse. De gjør oppgaver hvor utfallet enten kan være til de lojales fordel eller forrædernes fordel. Bl.a. slik skal det være mulig å avsløre hvem som er forrædere.

Deltakerne er kjendiser - sosiale mennesker som lever av at de skjønner seg på folk. Forræderne prøver såklart så godt de kan å late som de er lojale, og legger planer seg imellom. Så de lojale har en vanskelig jobb…