Det skyldes ikke sosiale medier
Du skal ikke rette baker for smed
Skolen har alltid vært et yndet åsted for å skade barn med fikse ideer. Blant fikse idéer uten vitenskapelig støtte som beviselig har skadet barn, er
tilknytningsteori
åpne skoler
obligatorisk gruppearbeid
obligatoriske presentasjoner
skidager
diverse ineffektive metoder for å lære å lese
oppdagelseslæring
Ingenting av dette har medført noen form for offentlig debatt. Sosiale medier og iPad i skolen derimot har skapt mediestorm – og Jonathan Haidts bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness er søkkande godt skrevet, sier folk. «Godt skrevet» betyr i sammenhenger som dette det samme som «støtter mine fordommer.»
Vi har gått fra en verden hvor vi måtte vente ei uke på neste episode av et TV-program. Vi måtte planlegge hva vi skulle handle fordi butikkene, unntatt lørdag, var stengt når vi ikke var på jobb. Ville vi høre musikk eller lese ei bok måtte vi ha den hjemme og skaffe oss den ute. Vi kunne ikke ha med oss telefonen. Vi måtte vente på det aller meste.
Det er ikke bare telefonene som gir oss alt på en gang med en gang vi vil ha det. Alt annet gjør det også.
Så har Haidt noen poenger? Finnes det vitenskapelig støtte for at sosiale medier er mer problematiske enn alt det andre som også har skjedd siden femtitallet?
Michaela Lebedíková, Michal Tkaczyk, Vojtěch Mýlek og David Smahel har kikket på boka. Litt om dem først.
Om deres akademiske kvalifikasjoner
Michaela Lebedíková: Doktorgradsstudent i medie- og journalistikkstudier.
Michal Tkaczyk: Forsker ved IRTIS, deltar i flere prosjekter relatert til teknologi og velvære.
Vojtěch Mýlek: Ph.D. i psykologi, forsker ved IRTIS.
David Šmahel: Ph.D., professor i psykologi, leder for IRTIS.
Alle forskerne er tilknyttet Masaryk Universitet i Brno, Tsjekkia, og er involvert i tverrfaglig forskning på hvordan digitale teknologier påvirker ungdom. Det er altså ikke snakk om skolebarn, journalister, eller komikere.
Jonathan Haidt og Boken "The Anxious Generation"
Jonathan Haidt er en sosialpsykolog som har skrevet boken "The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness". Haidt argumenterer for at en kombinasjon av redusert fri lek i barndommen og økt bruk av smarttelefoner og sosiale medier har ført til en dramatisk økning i angst og depresjon blant ungdom. Han peker på at mental helse blant ungdom har forverret seg siden tidlig 2010-tall, og han mener at denne "store omkoblingen av barndommen" har hatt alvorlige negative konsekvenser.
Så hva sier de? Do smartphones really cause mental illness among adolescents? Ten problems with Jonathan Haidt’s book kan oppsummeres som følger:
Metodologiske begrensninger: Forskernes egne studier viser at Haidt i for stor grad baserer konklusjonene sine på korrelasjonsdata, uten å ta tilstrekkelig hensyn til andre mulige forklaringsvariabler. De mener at en grundigere metodologisk tilnærming er nødvendig for å fastslå årsakssammenhenger.
Manglende nyansering av teknologibruk: De påpeker at Haidt ikke skiller mellom forskjellige slags teknologibruk og deres mulige effekter. Forskningen deres tyder på at ikke all teknologibruk er skadelig, og at noen former for bruk kan ha positive effekter på mental helse.
Overgeneralisering av kjønnseffekter: Haidt hevder at sosiale medier har større negative effekter på jenter enn på gutter. Forskning fra Lebedíková og kolleger viser at effektene av teknologi kan variere mye innenfor kjønnene, og er avhengige av individuelle faktorer.
Manglende fokus på positiv teknologibruk: Forskerne mener at Haidt overser de positive sidene ved teknologibruk, som sosial støtte og å tilegne seg kunnskap. De understreker at ei balansert tilnærming som også tar høyde for de positive effektene er viktig.
Kulturelle forskjeller: Haidt’s analyser er hovedsakelig basert på data fra vestlige land. Forskning fra Tsjekkia og andre europeiske land tyder på at kulturelle faktorer spiller stor rolle i hvordan teknologi påvirker ungdoms mentale helse.
Psykologiske mekanismer: De argumenterer for at Haidt i stor grad overser de underliggende psykologiske mekanismene som kan forklare hvorfor teknologi påvirker noen ungdommer mer enn andre. Deres forskning fokuserer på individuelle forskjeller og individuelle psykologiske forutsetninger.
Dynamisk interaksjon: Forskerne hevder at Haidt ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til interaksjonene mellom ungdom, deres miljø og teknologi. Teknologi er bare én av mange faktorer som påvirker ungdoms mentale helse.
Historisk sammenheng: De påpeker at det er viktig å forstå historiske endringer i barndom og oppvekst over tid. Haidt’s argumenter kan virke overforenklede når man ikke tar hensyn til andre historiske trender og sosiale endringer.
Praktiske anbefalinger: Forskerne mener at Haidt’s praktiske anbefalinger er for generelle og ikke tar høyde for den komplekse virkeligheten som foreldre og lærere står overfor. De oppfordrer til mer spesifikke og kontekstavhengige anbefalinger basert på empiriske data.
Empirisk støtte: Avslutningsvis påpeker at Haidt ofte bruker anekdotiske bevis og skrekkhistorier som eksempler, noe som kan gi et skjevt bilde av virkeligheten. De etterlyser en mer balansert bruk av empiriske data for å støtte opp om påstandene hans.
Disse ti punktene representerer forskernes kritikk av Haidts tilnærming og konklusjoner, og de fremhever behovet for en mer nyansert og empirisk basert diskusjon om teknologiens virkning på ungdoms mentale helse.
Haidts bok har skapt debatt, noe som er viktig for å utforske ulike perspektiver på teknologiens innvirkning på ungdom. Kritikken fra Lebedíková og kolleger understreker behovet for en mer nyansert og empirisk basert tilnærming til dette komplekse problemet. Deres poeng om metodologiske begrensninger, manglende nyansering, og kulturelle forskjeller er spesielt viktige å vurdere for å utvikle en helhetlig forståelse av hvordan teknologi påvirker ungdom. Haidts bok kan være «godt skrevet» og støtte noen fordommer, men den må også vurderes kritisk i lys av bredere forskningsdata og alternative forklaringer.
Tekst: Rolf Marvin Bøe Lindgren/ChatGPT 4o
Dekorasjoner: Midjourney AI
Illustrasjon: DALL-E