Ble lysene i Europa noensinne tent igjen?

Eller har de bare blafret litt?

The lamps are going out all over Europe, we shall not see them lit again in our lifetime. – Sir Edward Grey, britisk utenriksminister, kvelden før Storbritannia erklærte krig mot Tyskland i 1914.

Jeg ble født vinteren før The Summer of Love, i ei tid hvor vi hadde lagt historien bak oss. De store omveltningene var forbi. Det som har vært av kriser og kriger siden da har stort sett vært oppblussinger av kjente kriser. Alt har kunnet spores tilbake til noe vant og kjent. Det er alltid uro på Balkan. Joda, Muren falt, men den var da heller ikke så gammel. Sovjetunionen falt, men den var heller ikke så gammel.

Det som skjer nå, derimot, det er for historiebøkene.

Jeg var militærnekter. For meg var krig noe det var mulig å unngå. Heller fredelig motstand i et okkupert land enn å kjempe generalenes krig mot andre som også kjempet generalenes krig.

Lite visste vi.

Det vi trodde var historie, var kanskje egentlig bare en pause? Den kalde krigen endte, muren falt, og vi trodde at om det ikke var en lykkelig slutt, var det krusninger som neppe ville bli større. Det var jo ingen igjen som truet stabiliteten. Men det finnes kanskje ikke noen slutt. Kanskje finnes det bare kapitler. Og det virker som vi er på vei inn i et nytt og ukjent et.