Arv og miljø – kan personlighet endres?

Javisst. Men det er mange fotnoter her.

Dette er blant de viktigste funn innen fagpsykologi: Vi vet hva personlighet og intelligens er, hvordan de måles, hvordan de fordeler seg mellom kjønn, og at begge deler er sterkt arvelige.

Denne kunnskapen gjør verken noe med hvem vi er, eller hvem vi har vært. Den kan brukes til å gjøre noe med hvem vi kan være. Her er det, som bør være velkjent, en historie som kaster skygge over alt som har med genetikk å gjøre: I riktig gamle dager trodde selv de som studerte dette, at arvelig betyr uforanderlig. Denne misforståelsen lever fortsatt: Mange tror at dersom noe er «genetisk» eller «biologisk», er det umulig å gjøre noe med det.

Det stemmer ikke. Og jeg har lurt på hvor dette kommer fra. Det viser seg å komme fra de samme som begynte med eugenikk-bevegelsen for godt over hundre år siden: Hvis intelligens og personlighet er arvelig, kan man avle bort dårlige egenskaper og avle fram gode egenskaper, som hos andre dyr.

Genetisk arv følger i all vesentlig hovedsak de lovene Mendel oppdaget:

---

1. Loven om segregering (Mendels første lov)

• Hver organisme har to alleler (genvarianter) for hver arvelige egenskap, én fra hver forelder.

• Under dannelsen av kjønnsceller (gameter) ved meiose separeres disse to allelene, slik at hver kjønnscelle får kun ett av dem.

• Når kjønnsceller smelter sammen ved befruktning, gjenopprettes det diploide antallet (to alleler for hvert gen).

• Dette kan forklare hvorfor en recessiv egenskap, som ikke kommer til uttrykk i én generasjon, kan dukke opp i senere generasjoner.

Eksempel: Hvis en plante har én allel for lilla blomster (dominant, L) og én for hvite blomster (recessiv, l), vil planten ha lilla blomster. Men i neste generasjon kan to recessive l-alleler kombineres, slik at noen av plantene får hvite blomster.

---

2. Loven om uavhengig fordeling (Mendels andre lov)

• Arveanlegg (gener) for ulike egenskaper fordeles uavhengig av hverandre ved dannelsen av kjønnsceller, forutsatt at de ligger på forskjellige kromosomer eller langt fra hverandre på samme kromosom.

• Dette betyr at fordelingen av én egenskap (f.eks. blomsterfarge) ikke påvirker fordelingen av en annen egenskap (f.eks. frøform).

Eksempel: Hvis en plante har både et gen for blomsterfarge (L/l) og et annet gen for frøform (R/r, hvor R gir runde frø og r gir rynkete frø), vil kombinasjonen av disse genene i neste generasjon skje uavhengig av hverandre. Det kan resultere i nye kombinasjoner av blomsterfarge og frøform.

Unntak: I dag vet vi at denne loven ikke alltid gjelder, fordi gener som ligger nært hverandre på samme kromosom kan arves sammen (kobling).

---

3. Loven om dominans (noen ganger kalt Mendels tredje lov)

• Når et individ har to ulike alleler for en egenskap, vil den ene ofte være dominant og maskere effekten av den andre (den recessive).

• Den dominante allelen bestemmer da organismens fenotype (ytre egenskaper), mens den recessive kun kommer til uttrykk dersom individet har to kopier av den (homozygot recessiv).

Eksempel: Hvis en plante har én dominant allel for lilla blomster (L) og én recessiv for hvite blomster (l), vil planten ha lilla blomster fordi L dominerer over l.

Unntak: I dag kjenner vi til unntak som ufullstendig dominans (f.eks. rosa blomster fra en rød og en hvit forelder) og kodominans (f.eks. blodtype AB der begge allelene uttrykkes samtidig).

---